hits

Mammabanden er en dagsaktuell kanal i sosiale medier som befinner seg i skjringspunktet mellom underholdning og folkeopplysning.

Smokkesvaiing og verdens beste latte

  • Skrevet: 21.08.2018 11:00
  • Reklame | Mkkamor av Tuva Jorid (Mkkamor sjl)

    Skrevet av Tuva Jorid - Et utdrag som ikke fikk plass i boka Mkkamor.

    Vi hadde akkurat flyttet og minsten hadde byttet barnehage.

    Alle som har hatt tilvenning til ny barnehage med sm barn vet at det er n ting som er utrolig viktig: At barnet har smokken og kosen sin hvis han bruker snt.

    Men denne gangen glemte jeg det!

    Jeg var s opptatt av leveringen og komme meg unna etter en lang sommerferie for en stor del alene med to barn, at jeg lp av grde, med smokken.

    Jeg var ikledd kort skjrt og stvletter med hye hler.

    Nu jvlarr skulle mor ha litt fri p kaf den lille stunden toringen kunne vre alene denne frste gangen jeg gikk fra ham.

    Litt beveget var jeg s klart, men jeg har levert barn i nye barnehager spass mange ganger etter hvert, s jeg grter ikke lenger.

    Jeg visste dessuten at han var i de beste hender. Bedre enn mine mkkahender etter alle disse ukene.

    S jeg lp gjennom parken som barnehagen ligger i, kastet meg i bilen, skrudde p hy musikk og kjrte av grde, nesten lykkelig.

    Endelig var jeg alene! Endelig!

    Men jeg hadde kjrt i nyaktig tre minutter da de ringte fra barnehagen.

    -       Vi finner ikke smokken hans, og han vil ha den.

    Faen, faen. Jeg kjente p lommen min. Jepp, der var den. Behov for kafbesk brtt byttet ut med enorm omsorgsflelse for liten snn og drlig mor-flelse for ha hatt mer behov for komme meg av grde enn klare huske legge igjen ett av to ekstremt viktige objekter denne dagen.

    -       Sorry, kommer s fort jeg kan.

    -       Fint, ikke kom inn, vi kommer ut og henter den. (Alle som har hatt barn p barnehagetilvenning vet ogs at barnet for alt i verden ikke m se mamma nr han frst er levert. Da blir det krig og krise, og s fr ikke mamma dratt noe sted likevel.)

    -       Ok, jeg er der om et par minutter.

    Jeg tok en stygg u-sving og freste tilbake mot parken.

    S skulle jeg vre smart; jeg skulle finne en snarvei, ikke kjre helt tilbake dit jeg hadde kommet fra, s det skulle g fortest mulig, for vr begges del.

    Jeg parkerte bilen p et hjrne der jeg s en sti g inn mellom trrne i parken, og lp innover, med smokken i venstre hnd for vre sikker p at jeg ikke glemte den i bilen.

    Men s svingte stien mot venstre, stikk motsatt av der hvor jeg var sikker p at barnehagen l. Til og med mot andre siden av et lite vann.

    S jeg mtte ta til hyre, p en veldig mye mindre sti, som kanskje ikke en gang var en sti, bare en tilfeldig natursti.

    Og s mtte jeg ta enda mye mer til hyre, for denne lille sti-liknende veien tok ogs mer til venstre enn der barnehagen mtte ligge.

    N klatret jeg faktisk oppover en skrning, uten sti i det hele tatt, ikledd dette korte skjrtet, de hye hlene, og smokken hyt hevet i venstre hnd. Jeg skled og falt et par ganger, og fikk sle p hyre hnd og knrne, men fortsatte s klart ferden mot barnehagen med dette livsviktige objektet for min lille (eneste) snn. Han trengte smokken, smokken skulle frem, fort, koste hva det ville.

    (Og jeg skulle ut i verden igjen, med eller uten sle p knrne.)

    N s jeg etter hvert barnehagen, men mellom den og meg, et kjempehyt gjerde. Jeg kunne ikke g ned igjen, det ville ta for lang tid og vre altfor pes.

    Jeg hadde beveget meg nok n, rundt i denne parken. (Faen, at ikke vi valgte en annen barnehage!).

    S jeg fant en del av gjerdet som s noenlunde solid ut, og begynte klatre. Men gjerdet var ikke solid i det hele tatt, heller ikke her. Det var snarere en forrdersk jvel, uten hold, og da jeg omsider hadde kommet meg opp p toppen, begynte hele dritten svaie frem og tilbake.

    Jeg hang p, med venstre hnd n klamrende om gjerdet med fingertuppene, smokken inne i hnda.

    S mtte jeg bare ta sats og sparke fra, i det som ikke var noe sparke i.

    Og gikk p trynet ned i en busk.

    Jeg reiste meg fort opp og tittet meg rundt, i hp om at ikke noen hadde sett meg. Men rett mot meg kom en koselig, annen dame som ogs hadde barnet sitt p tilvenning, men som var litt mindre ivrig p komme seg avgrde og heller ventet utenfor.

    -       Hei, de bad meg ta imot smokken hans og levere den til dem i gangen.

    -       Ja, tusen takk.

    Jeg gav henne smokken. Den hadde litt jord p, men det fikk vre greit.

    -       Han er s liten, lo hun. De brer ham rundt hele tiden.

    -       Ja.

    Jeg tenkte p hvor liten han var.

    Lurte et yeblikk p om jeg egentlig burde ha ham i barnehage i det hele tatt, eller om ikke jeg burde bret ham rundt hele tiden.

    Snart var han jo stor.

    Men bare et bittelite yeblikk, fr jeg lp den veien jeg kunne ut av sabla parken og freste av grde igjen.
     

    Vil du lese de tekstene som kom med? Trykk HER for kjpe boken. 

    nsker du vinne en Mkkamorbok? Legg igjen en kommentar. Husk bruke en gyldig epostadresse for at vi skal kunne kontakte deg (den er anonym for andre lesere).

    Konkurransen avsluttes kl.22 22.08.18 og vinner annonseres i kommentarfeltet. Lykke til!

    Tenk om himmelen faller ned

  • Skrevet: 20.08.2018 11:00
  • Hanne Shle Pedersen, gjest hos Mammabanden

    Hadde noen sagt fr jeg fikk barn hvor mye jeg skulle bekymre meg for dem, hadde jeg fnist diskr, etterfulgt av en passelig ufin himling med ynene.
    Srlig!, liksom. Vel, det skulle vise seg at det ikke varen overdrivelse. I mitt tilfelle heller en underdrivelse. Det skal sies at jeg muligens er en smule over gjennomsnittet bekymret... Selv om sjansen for at himmelen faller ned er srdeles liten, er den der.
    Ergo, det kan skje. 

    S ligger det der da. Det hjelpelse spedbarnet. Som jeg skal holde liv i. Ehe. Er det normalt at det ruller snn med ynene? Skal det puste s fort? Sover det for mye? For lite? Skal det lage snne lyder? Er det normalt? Tusen sprsml!


    Dagene gr og vi finner ut av det. Men s snart jeg setter en bekymring p toget, s kommer den neste. Faren for krybbedd avlses av faren av bli kvelt av brorens lego, for s bekymre meg for at toringen skal bli pkjrt av en buss fordi jeg s vekk i ett sekund, eller for at det selvstendige barnet som eeeeendelig kan gjre noe selv, ikke kommer hjem igjen nr det skulle. For ikke snakke om hvem som skal f lurt i barna grnnsaker nr stavmikseren min og jeg ikke er der sammen med dem. Den ene bekymringen avlses av den andre. Til tider fles det som om de samles mer som pingviner som holder varmen. Tett i tett.


    Nr de to frste var sm, lengtet vi etter tiden hvor vi kunne snu ryggen til i fem minutter. Ah, drmmen om f tisse alene! Sove hele natten! S kom den tiden. Deilig det....? Men hvordan skulle jeg vite hvor de var nr de bare kunne g ut selv? Hvordan skulle jeg kunne passe p dem da? Iiiik! Jammen var det ikke s dumt nr de var mindre og jeg hadde kontroll p dem, gitt!

    Hver sin alder, hver sin sjarm. Hver sin alder hver sin bekymring? Den ubetingede kjrligheten er ndels. Derfor tror jeg bekymringene, for mine barn, vil flge meg. Alltid. Jeg er kanskje ikke fullt s sjarmerende som 90-ring, men heeeelt sikkert (minst?) like bekymret for ungene. Fler de at de m ta vare p meg? Tar de tranen sin? Bytter de truse hver dag? 

    Allikavel, s er jeg evig takknemlig for dem alle fire...

    Mine beste tips for overnatting ute med barn!

  • Skrevet: 19.08.2018 11:00
  • Elise Mc Cabe, gjest hos Mammabanden

    Jeg har alltid vrt glad i vre ute i naturen. Jeg sov under pen himmel (uten voksne) fra jeg var 7-8 r. Det er noe helt eget med puste inn den friske luften, hre lydene fra skogen og titte opp p stjernene. Det gir meg en ro og en flelse som jeg ikke finner noe annet sted.

    Etter at vi fikk barn, har det blitt mye mindre av disse nettene utendrs. Tanken p alt som skulle planlegges og tilrettelegges for f en behagelig natt ute, gjorde at det ble mye lettere bare la det vre. Men da minstemann (nr.5 i rekken) var over ett r og enn ikke hadde vrt med p overnatting, bestemte jeg meg for gjre noe med det. Jeg satte meg et ml: 10 netter ute med ungene i lpet av ret. 

    sette meg et konkret ml, er det lureste jeg har gjort for klare komme oss ut p tur. Vi har til n hatt 6 netter ute. Vi har sovet i telt i skogen, i lavvo p fjellet, under pen himmel p heia og i en grillhytte i skogen. Vi har ftt noen erfaringer, og vi har opplevd ren magi. Og ikke minst har vi lrt at det sove ute med barna ikke er vanskelig i det hele tatt!

    Ved dele noen av mine erfaringer og beste tips, hper jeg det kan inspirere flere til ta med seg ungene ut. Jeg hper det kan vre med p vise at det ikke trenger vre vanskelig, og at man ikke trenger all verdens med utstyr for f det til. 

     

    Her er mine tips:
    -sett deg et konkret ml. Da er det lettere  gjennomfre.

    -sjekk vrmeldingen, og la den avgjre nr man skal dra p tur. Ingen god opplevelse sove ute i regnvr frste turen.

    -La frste turen vre i nrheten. I et omrde dere er kjent, og som man ikke m g s langt for komme til. Ta gjerne bilen og parker i nrheten av campen.

    -Ta det i barnas tempo, d.v.s beregn GOD tid. Tid til leke langs veien. Tid til utforske og snakke om ting dere ser p turen. Det kan vre at noen av de beste minnene fra turen, er noe dere opplever p turen mot campen.

    -La barna bre en sekk hver. Etter alder og evne selvsagt, men likevel NOE. Det gir en flelse av mestring, og at de er med og bidrar. Et tips kan vre bre en drikkeflaske i sekken.

    -Ha med ferdig niste. Lag gjerne mat ute, men ha alltid noe mat lett tilgjengelig. 

    -Glem leggetid. Nr vi er p tur, legger barna seg gjerne litt seinere enn vanlig. Ofte legger vi oss samtidig. Hvis du er forberedt p det, slipper du den frustrasjonen. Det er jo ofte etter det blir mrkt, at det er spennende. Og nr det er mulighet for brenne bl, er det kjempe koselig la barna oppleve leirbl. Og vr forberedt p at du kanskje ikke fr s mye svn som du pleier nr du sover hjemme. I alle fall ikke den frste natten ute.


    -Ikke frys. holder man seg varm og trr, er mye gjort. God sovepose og liggeunderlag er viktig. Ha med et ekstra skift (gjerne ull), en varm genser til kvelden, lue/votter til ha p om natten. Sommernetter kan ogs vre kalde. Jeg liker ogs ha med en tynn skall-dress til minstemann, til ha p om morgenen. Ogs har jeg alltid med et ullpledd i tilfelle noen fryser.

    -frstehjelpsutstyr i tilfelle noen er uheldig.

    -Myggspray. Myggnetting om sommeren.

    -Er det trt ute, fungerer det greit med joggesko. Er det vtt kan man bruke gummistvler. Skal man g i skogen, kan det vre lurt med gummistvler siden det kan vre huggorm.

    -Ha med noe leke med: en hengekye er gy, spikkekniv, lag barkebt og pil og bue. La barna samle "skatter" som de kan ta med seg hjem.

    -Hodelykt. Gjerne en til hver.

    -g p do fr dere legger dere.

    -Ha varmt vann i termos, s dere lett kan lage kakao til frokost.

    Punktene over er av egne erfaringer. Vi har blitt myggspist, glemt g p do fr leggetid, stresset mer enn ndvendig for komme frem til campen og hatt med for komplisert tur-mat. Men ingen av de turene var likevel noen drlig opplevelse. 

    Det er s mange fantastiske eventyr som venter der ute! Et av mine aller beste minner, er fra frste turen vi hadde med minstemann. Vi sov under pen himmel i skogen, ikke langt hjemmefra. Han vknet midt p natten, kikket rett opp p stjernehimmelen og utbrt: "woooow" med et blikk som var ubetalelig. Dette er noe han husker og snakker om enn.

    N gleder meg til hstnetter med bl under nattehimmelen. Jeg gleder meg til ungene skal komme med en neve blbr og kantareller til ha i pannekakene. Men mest av alt, til vkne opp sammen med barna ute i det fri. Den flelsen.

    Jeg deler litt bilder fra turene vre p instagram (elisebilder) og p snapchat (elisedenkuleste), og jeg deler gjerne erfaringer hvis noen lurer p noe mer. 

    -kom dere ut! kom dere ut!