Skal du leke med den med tissen?

Dette innlegget ble opprinnelig postet på SunnivaRose.no



La meg lære deg den ultimate testen på om barnet ditt holder i en jente- eller gutteleke.

For jeg kan virkelig ikke fordra når folk kategoriserer leker og andre ting inn i noe som liksom enten er for gutter eller for jenter.

Jeg har da en enkel test, for å vise hvor dumt dette med «jente-» eller «gutte-» hva nå enn er, og det er å spørre seg selv skal den leses med/lekes med/brukes på tissen? Hvis svaret er nei (som det så å si alltid er) så er det vel en bok/leke/genser, da? Ikke en guttebok, jentebok, eller jentegenser…

Det er forskjell på jenter og gutter

Og før noen nå hugger hodet av meg og roper at «DU SIER AT DET IKKE ER NOEN FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER DU, HVORFOR SIER DU DET, ER DU DUM?!? DET ER SOM Å SI AT JORDEN ER FLAT!», så vil jeg si at jo, jeg anerkjenner absolutt at det er forskjeller på jenter og gutter. Også utover det at kjønnsorganene ser forskjellige ut. Og, ja, i gjennomsnitt så er jenter litt mer «sånn», og gutter litt mer «slik».

Saken er likevel den at det er store forskjeller mellom individene. Faktisk så er det mye større forskjeller på både hva man liker, hva man er god på, hvordan man ser ut og intelligens blant annet, innad i en kjønnsgruppe, enn det gjennomsnitlig er mellom de to kjønnene.

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om? 

Trange jenteklær og kognitiv utvikling

Da jeg ble mamma for åtte og et halvt år siden begynte jeg å oppdage hvordan absolutt alt kjønnes. Da min datter var nyfødt gikk jeg inn på spedbarnsavdelingen på en kjent kjedebutikk, som idiotisk nok var og er fortsatt delt i guttebaby og jentebaby. Jeg trengte en enkel hvit genser. Jeg plukket med meg én fra gutteavdelingen og én fra jenteavdelingen, og sammenlignet.

«Samme størrelse» i denne aldersgruppen handler kun om lengde (størrelse 82 betyr feks 82 cm lang), og da var det mildt sagt merkelig at en hvit «guttegenser» ikke var samme størrelse som en hvit «jentegenser». Genseren fra jenteavdelingen er nemlig mindre og trangere enn den fra gutteavdelingen.

For jenter skal jo kle seg i kroppsnære plagg, og være passive og sexy, sant fra de er nyfødt…?!?

Men det er ikke bare det at de trange babyjenteklærne «forteller» jenter at de skal være sexy; de trange klærne hindrer i større grad for fysisk utfoldelse. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med fysisk utvikling, så blir det faktisk ille.
 

Rosa en «guttefarge»

Rosa «er» forresten ikke en jentefarge, heller, like lite som blått «er» en guttefarge.

For en 100 års tid siden var rosa definert som en guttefarge. Man kledde ikke jenter i rosa, men duse blåfarger. Rosa var en alt for «vill» farge for jenter, og var forbeholdt gutter.

I dag vil mange mene du nærmest er sprø (eller i alle fall at du «demonstrerer») for å ta på guttebabyen din en rosa body, eller gi ham en rosa smokk. Mange prøver til og med å si at dette er en biologisk greie; at gutter faktisk som regel bare ikke liker rosa, mens jenter elsker det (dette er forresten ikke noe angrep på rosa; jeg syns rosa er en helt tipp topp farge, og sitter faktisk og skriver denne teksten på min rosa Mac, med nylakkede, rosa negler).

Saken er jo den at vi er sosiale vesener, allerede fra vi er bitte små, og vi lærer oss raskt hva som er «riktig»; rosa for jenter og blått for gutter. Og sånn kan produkter enkelt markedsføres videre spesifikt rettet på ett kjønn.
 

Ikke nøytral som i kjønnsløs

«Men du kan vel ikke mene at det er så farlig om » er en annen ganske standard kommentar. Og nei, den ene tingen som setter barnet i en typisk «kjønnsbås» er på ingen måte farlig, og den andre tingen er heller ikke farlig. Men summen av alle de små tingene blir massiv. En dråpe vann er ikke farlig, men du kan drukne i et hav.

Og det handler virkelig ikke om nøytral eller kjønnsløs, men om flere valgmuligheter. Gi barna 100 muligheter, i stedetfor to. Ikke fortell at «dette er en genser som egentlig er for gutter», og «dette er en leke som egentlig er for jenter», «dette er et jenteakebrett», «dette er et gutteakebrett», eller noe annet i den retning.

Når vi vet at det altså er mye større forskjeller innad i hver kjønnsgruppe, enn den forskjellen som er mellom kjønnene (i gjennomsnitt, altså), så må jo det peke i retning av at det er lurt å bli kjent med dette barnet og spørre hva det liker, syns du ikke?

Og, nei, jeg syns ikke vi skal tvinge barn til å leke med noe de ikke vil leke med, lese noe de ikke vil lese, eller ha på seg noe de ikke vil ha på seg. Men gi dem et reelt valg, da. Det er vel bare positivt, eller er du redd de skal velge «feil»?

Så neste gang du lurer på om denne er for jenter eller gutter, ta testen: skal den brukes med/på tissen? Jeg tipper svaret vil gi seg ganske raskt.

 

Hva er trygt sovemiljø?

Krybbedød skjer sjeldent i Norge. Heldigvis. Men likefullt er krybbedød fortsatt foreldres mareritt. Det viktigste du kan gjøre for å redusere risikoen, er å skape et trygt sovemiljø for barnet. 

Et friskt barn legges ned for å sove. Barnet dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Omstendigheter rundt dødsfallet eller obduksjon gir ingen pekepinn på sykdom eller skadeDette er definisjonen på krybbedød. 

Krybbedød er altså en eksklusjonsdiagnose, det betyr at når vi ikke finner noe svar, settes krybbedød som diagnose. Men hvordan kan det da ha seg at vi likevel har gått fra 145 dødsfall i toppåret 1989 til ca. 10 i året i dag? 

Selv om vi ikke vet hva årsaken(e) til krybbedød er, vet vi i dag mye om risikofaktorer for krybbedød. Og den gode nyheten er at de fleste av disse faktorene er forhold vi som foreldre kan gjøre noe med. Fordi vi i Norge i lang tid har hatt stort fokus på forskning og forebygging av krybbedød, har dette gitt solide resultater. Gjennom systematiske undersøkelser (som for eksempel obduksjon) av hvert enkelt krybbedødstilfelle har vi fått mye kunnskap om hva som kjennetegner denne type dødsfall. De siste 10-15 årene er også omstendighetene rundt selve dødsfallet undersøkt. Dette har vært av helt vesentlig betydning for å kunne gi kunnskapsbaserte råd til foreldre i Norge. Det er her vi virkelig har lært hva som gjør babyens sovemiljø tryggest mulig.   

Hvordan sover ditt spedbarn?  
Vi trenger mer kunnskap om sovemiljøet til dagens spedbarn. Vil du bidra? Bruk 7 minutter og bidra til viktig forskning! Du finner undersøkelsen her: https://www.lub.no/sovemiljø

Hva kan så du som forelder gjøre for å skape et trygt sovemiljø for babyen din? 

  • Legg babyen til å sove på ryggen!  
    Snuoperasjonen fra mage til rygg som sovestilling for babyen har gitt enorme resultater. Hvorfor er det å sove på magen farlig for enkelte barn? Vi har tre hypoteser: Barn sover tyngre når de ligger på magen, barnet kan lettere bli for varmt og barnet kan puste inn brukt luft.  

Krybbedødsforskningen har vist at både arv og miljømessige faktorer virker sammen ved krybbedød. Mageleie er derfor sannsynligvis kun en risikofaktor for de barna som har en genetisk disposisjon som gjør dem sårbare for triggere som å sove på magen.  

Hva med å sove på mors bryst? 
Spedbarnet skal heller ikke sove i mageleie på mors (eller fars) bryst mens hun (han) sover. Den økte risikoen for krybbedød som oppstår når spedbarn sover på magen, gjelder også i denne situasjonen.  

Hva gjør jeg når barnet selv begynner å snu seg?  
De fleste barn velger etter hvert å sove på magen. Når barnet selv begynner å snu seg, er det ok å la barnet selv velge sovestilling. Fortsett imidlertid din rutine med å legge barnet ned på rygg når det skal sove. Risikoen ved mageleie er størst for de minste barna, de under et halvt år. 

  •  * La ikke barnet bli for varmt! 
    Barnet regulerer best kroppstemperaturen når det ligger på ryggen. For mye klær og sengetøy, eller for varmt rom, gjør barnet fortere overopphetet. Kjenn på barnets mage eller nakke om det er passe varmt. Ikke bruk lue inne, og la ikke hodet bli tildekket av sengetøy eller lignende. Barnet kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig gjennom hodet. Ta av ytterklær når dere kommer inn i et varmt rom, selv om barnet sover. Har barnet feber, bør det ha mindre klær og sengetøy på enn ellers. 

  • Sørg for gode pusteforhold!  
    Sørg for at barnet har frie luftveier ved at det ikke får dynen over hodet, eller ansikt ikke blir tildekket av kosedyr, kluter m.m. Derfor er det viktig å begrens antall kosedyr og annet som kan tildekke nese og munn. 

Hva med sengekantbeskyttere? 
Det er viktig at barnet har det luftig når det sover. Ha derfor minst mulig i babysengen. Bruk av sengekantbeskytter kan øke risikoen for spedbarnsdød fordi barnet kan bli klemt mellom den og madrassen, eller at lange festesnorer kan vikles rundt halsen. Det er ingen studier som visere beskyttende effekt for skader ved bruk av sengekantbeskyttere. 

Hva med babynest? 
Per i dag finnes det ingen studier som viser forebyggende effekt ved bruk av babynest. Det er heller ikke dokumentert at babynest øker risikoen for krybbedød eller kvelning. Ut ifra kunnskap om hva som kjennetegner et trygt sovemiljø, kan vi ikke per nå anbefale bruk av babynest. Dette på bakgrunn av kunnskap om at minst mulig i foreldre- og babysengen redusere risikoen for at det blir for tett og varmt, eller at barnets ansikt og hode tildekkes dersom barnet kommer over på siden. 

Unngå bruk av pute 
Flere forskningsstudier viser en sammenheng mellom bruk av pute og plutselig uventet spedbarnsdød. Barnet risikerer å få puten over ansiktet. Dette kan føre til at barnet puster inn utåndet luft (CO2 opphopning) eller ikke får puste i det hele tatt. En baby har ikke et ferdig utviklet bevegelsesmønster til å dytte pute og andre elementer vekk hvis hodet blir tildekket. 

Tisselaken 
Unngå bruk av tisselaken med plast. Dersom barnet kommer over på magen med ansiktet ned i madrassen, skaper plasten ugunstig pusteforhold for barnet. Babyer har på seg bleier så tisselaken skal ikke være nødvendig. En fast og tynn overmadrass som er vaskbar kan være et tryggere alternativ. 

Unngå tepper foran vogna 
For å sikre at det ikke blir for varmt eller klamt i vognen, skal ikke barnevognåpningen dekkes til med helsetepper eller lignende. 

  • La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom 
    Barn som sover i egen seng på foreldrenes soverom har lavest risiko for krybbedød. Bruk en lett dyne, et teppe eller en nattpose, og unngå pute i spedbarnets seng. Det anbefales ikke at barnets hodet pakkes inn med gasskluter, tepper eller lignende dette øker risikoen for at barnets ansikt blir tildekket. 

  • Hva med samsoving?  
    Barnet sover tryggest i egen seng ved siden av foreldresengen. Dersom du velger å samsove med barnet ditt, må dette gjøres forsvarlig. Unngå samsoving dersom du eller partner røyker, er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter. Sørg for at sengen er bred og madrassen ren og fast. Barnet skal sove på rygg, ha egen dyne, og det må ligge slik at det ikke kan falle ned i en sprekk eller trille ut av sengen. På bakgrunn av generell kunnskap om nikotin anbefales ikke samsoving dersom du snuser. 

 

  • Unngå røyking under svangerskapet og i barnets nærmiljø  
    Bruk av røyk, snus eller andre nikotinprodukter (f.eks. nikotintyggegummi) i svangerskapet fører til økt risiko for fødsel før termin, prematuritet og lav fødselsvekt (fødselsvekt under 2500 gram), i tillegg til å være en kjent risikofaktorer for krybbedød. 

 

  • Amming 
    Amming er positivt for spedbarnet. Det stimulerer blant annet immunforsvaret. Nyere studier bekrefter at det amming assosieres med redusert risiko for krybbedød. Den forebyggende effekten øker ved (eksklusiv) amming, samtidig som forskning viser at noe amming viser seg å være mer beskyttende enn ingen amming. Også mødre som fortsetter å røyke bør amme, men det bør gå lengst mulig tid mellom siste sigarett og amming. 

Dersom du ammer om natten, sørg for at du ikke ender i en uplanlagt samsovingssituasjon som f.eks. i en sofa eller lenestol. Det er en farlig samsovingssituasjon.  

 

For mer informasjon, se på lub.no eller kontakt oss på [email protected] 

Sorg hos barn

Sorg over tapet av en kjær person er en del av livet. Savnet og lengselen er vond å bære for både store og små. Noen ganger inntreffer døden av naturlige årsaker grunnet alder eler etter et alvorlig sykdomsforløp. Andre ganger skjer det brå og uventete hendelser der døden og tapet oppleves uvirkelig og snur verden og hverdagen på hodet.
Jeg snappet fredag 11. Oktober på «Mammabanden» om tema Barn og Sorg. Her vil noen av de mest sentrale punktene oppsummeres. I tillegg anbefales det spesielt interesserte å se på følgende bøker som gir mange gode selvhjelpsråd: «Mestring av Sorg» (Kari og Atle Dyregrov, 2017) og «Sorg hos barn» (Atle Dyregrov, 2007).
 
(Illustrasjonsfoto)
VANLIGE REAKSJONER PÅ SORG HOS BARN:
Barn fra spedbarnsalder og helt opp i ungdomsårene kan vise tegn på sorg og savn (A.Dyregrov,2007).

– passiv/trist eller viser at de er utilpass gjennom
– økt gråt,
– uro/sinne,
– engstelse,
– konsentrasjonsvansker,
– sterke minner/mange påminnere,
– gjenopplever dets om skjedde,
– skyldfølelse,
– søvnvansker/kroppslige symptomer.

INFORMASJON:
Barn trenger åpen og direkte faktainformasjon om det som har skjedd enten det er alvorlig sykdom eller død som rammer familien eller deres nærmeste. De voksne. Må ta initiativ til samtalene. Dette hjelper barna å få oversikt gjennom en sammenhengende og forståelig historie. Informasjonen bør formidles i rolige og uforstyrrete omgivelser. Råd om informasjon til barna:

– De nærmeste pårørende bør få informasjon først (også barna)
– Informasjonen formidles med omsorg og nærvær (blikkontakt evt holde hender hvis naturlig)
– Informer direkte og sannferdig
– Informer nøkternt og faktabasert (ikke ha fokus på skremmende detaljer)
– Informer om sykdommen, behandling og hva som skjer videre
– Informer om dødsårsak
– Gjenta informasjon over tid (midt i krisen klarer ikke barn ta inn mye detaljer)
– Tilpasset alder i mengde og detaljer
– For de minste: sett ord på det når de viser savn og lengsel i hverdagen. De yngste forstår hva døden innebærer først når de ser at den døde aldri kommer tilbake.
– Snakk med barna om døden (bruk gjerne bok om «Mimmi og lillesøster»).
– De eldre barna trenger mer utdypende informasjon.
– Søk råd hos helsepersonell dersom behov for bistand til å informere barna.
– Ta initiativ til samtaler med barna, men respekter også at det ikke alltid er riktig tidspunkt for barna. Finn da en annen bedre anledning og prøv igjen.
– Vær åpen for alle spørsmål.
– Informer også barnehage, skole og andre som er viktige personer for barna.

 

IVARETAKELSE:
Barn trenger ekstra omsorg fra kjente nærværende voksne i en sorgprosess. De trenger at hverdagen fungerer så normalt som mulig ,samtidig som sorgen rammer familien også har en naturlig plass.

– Inkluder barna i ritualer som syning og begravelse.
– Forbered barna godt på det som skjer i syning (den døde er kald og ser annerledes ut).
– Syning trenger ikke ta lang tid og barnet må ha en trygg støtteperson med seg.
– La barna å få en oppgave i begravelsen (gi blomster, tegning eller lignende).
– Vær tilstede for barna i vonde følelser som savn og smerte
– Sett ord på følelser og anerkjenn også vonde følelser.
– Ikke vær redd for å vise at også voksne har følelser.
– Skjerm de yngste barna ved veldig sterke følelsesutbrudd  (når dødsbudskap formidles), og hekt deg på barna igjen når du har hentet deg inn igjen.
– Hjelp barna å snakke om og sortere tanker.
– Ved skyldfølelse og selvbebreidelse, hjelp barnet å finne alternative mer realistiske tanker.
– Hjelp barna raskt tilbake til barnehage og skole
– Ha dialog med barnehage og skole med tanke på ekstra ivaretakelse der (kontaktperson)
– Barnet kan ha behov for litt tilpasninger i barnehage/skole (fleksibilitet mtp rolig tid med voksen i barnehagen og eventuell tilpasse skoleoppgaver i starten)- Be om/ta imot støtte til barnet og familien (praktisk og emosjonelt)
– Vær tydelig på hva barnet/familien trenger av støtte
– La barnet gå inn og ut av sorgen (barn trenger «pauser»)
– Tillat deltakelse på gledesfylte aktiviteter også i en sorgprosess

(Illustrasjonsfoto)

OPPFØLGING AV HJELPEINSTANSER:
Sorg varer lenge, mest intens er det ofte omtrent de 9 første månedene. Noen ganger er sorgen noe en må lære seg å leve med. Likemannsstøtte er det viktigste, men noen ganger kan hjelp fra fagpersoner være nødvendig. Ha lav terskel for å be om ekstra støtte fra helsesøster og fastlege (kan henvise videre) Vurder å søke hjelp ved følgende forhold (Dyregrov, 2018):

– Ved spesielt dramatiske dødsfall (brå død ved ulykker, sykdom, selvmord eller drap)
– Når sorgreaksjonene er like intense i over 6 måneder etter dødsfallet (se pkt 1)
– Savnet etter den som døde er like sterkt flere måneder etter dødsfallet.
– Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage deg mer enn en måned.
– Forsøker for enhver pris å unngå alt som minner om den døde. Kan ikke snakke om dødsfallet, ikke høre andre snakke om det, og forsøker til enhver tid å unngå å tenke på det.
– Fortsetter å bebreide seg selv for det som skjedde eller for hva en kunne gjort, tenkt eller sagt annerledes, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si.
– Opplever at ingen bryr seg eller mangler tro på deg selv
– Fortsetter å være livende redd for at noe annet fælt skal skje.
– Lærer ingenting på skolen og går ikke ut på fritiden.

 
 
For mer utfyllende informasjon se www.krisepsykologi.no – Informasjon og Råd
 
 
Referanser:
Dyregrov, A. & Dyregrov, K (2017). Mestring av sorg. En håndbok for etterlatte og hjelpere. Forlag: Vigmostad Bjørke.
Dyregrov, A (2007). Barn og Sorg. En håndbok for voksne. Forlag: Haugenbok.
Nedlastet 12.10.2018 fra: www.krisepsykologi.no.  Informasjon og råd. Sorg
 
 
 
 
 
 

Halloween-DIY

Årets skumleste dag er rett rundt hjørnet, og det byr på uendelig med muligheter for lek og moro for store og små. Bruk fantasien, og se hva du allerede har liggende i skuffer og skap, kanskje noen gamle skatter kan få et nytt liv 🙂 Det er selvfølgelig gøy å slå på stortromma på en dag som dette, men husk at det er lov å legge lista lavt også. 

For min egen del synes jeg dagene bare glir over i hverandre på denne tiden av året, og før vi vet ordet av det, er det mørkt nesten hele døgnet. Derfor er det ekstra stas å bryte med hverdagsrutinene og skape noen gode, skumle, minner sammen. Men med tre små barn og to foreldre i full jobb, er vi avhengige av å ha noen smarte triks på lur. Her får du noen av mine beste tips!

Fem halloween-tips fra Ida/Gøyforbarn.no

Å pynte til halloween kan fort bli en dyr affære. Men hvis du tenker litt kreativt er jeg helt sikker på at du har mye kult liggende allerede. En lang kjole som henger på en kleshenger og blafrer i vinden for eksempel, det vil se ganske ekkelt ut på en dag som dette. Eller hva med å sette en skitten spade utenfor døren? Se flere tips til enkel, hjemmelaget halloween-pynt her

(Lenke: http://www.goyforbarn.no/tema/halloween/pynt-til-halloween-med-ting-du-allerede-har/ )

 

Lag halloween-pynt sammen! Det er veldig hyggelig å pusle sammen rundt kjøkkenbordet, og man kommer garantert i halloween-stemning. Hva med å tegne på klementiner med spritusj slik at de ser ut som små gresskar? Eller lage gresskarstemler med halve epler? Flere tips til kreative ting man kan lage finner du her: (lenke: http://www.goyforbarn.no/category/tema/halloween/)


Det trenger faktisk ikke koste deg mer enn fem minutter å servere ekkel mat på halloween. Og takk og pris for det, fordi halloween tar ikke hensyn til tidsklemma. Fjordland ferdiggrøt med noen dråper rød konditorfarge gjør susen! Se flere tips til ekkel halloween-mat her (lenke http://www.goyforbarn.no/category/tema/halloween/ )

Har du ikke lyst til å gå knask eller knep? Hva med å se en skummel film, være oppe litt ekstra sent og spise godteri sammen isteden? Husk bare å skru av utelyset så du ikke må sette på pause hele tiden 🙂 Filmkveld kan man ha på stua, soverommet, eller et hvilket som helst annet rom. Det viktigste er at det er plass til alle og at man har det komfortabelt. Finn frem puter, pledd og dyner og sett dere godt til rette for en skikkelig kosekveld. 

Har du lyst til å ha det litt ekstra moro? Spill spill og lek leker! Hva med å lage plasser edderkoppen i midten av edderkoppspinnet, istedenfor sett halen på grisen? Eller hva med å lage en halloween-quiz? Tegnespillet monster er også moro for hele familien. Last ned gratis her (http://www.goyforbarn.no/inneaktiviteter/kast-terningen-og-tegn-monsteret-morsomt-terningspill/

Lykke til med feiringen, kos deg med barna på årets skumleste dag, uavhengig om det er i spidermankostyme ute på jakt etter godteri, eller hjemme foran TV´n under ett pledd. 

God halloween!

Hilsen Ida 🙂

Hjemme hos: Mari, Remi og Hanne.

“Vi kjøpte huset for ett år siden,” sier Mari. “Og jeg pusset opp mens jeg var gravid. Vi visste at vi ventet en jente, og nettopp derfor ville vi ha grønt rom.”

Hun forteller videre at rommet er malt med “Minty breeze” en veldig populær farge, men at hun absolutt ikke angrer på valget.

“Den fargen går til absolutt alt!” sier Mari.

Mari har kjøpt det meste brukt, og malt ting selv. Hun hater å bruke masse penger på ting, så derfor kjøper hun interiørting på billigere nettsider og mye brukt.

Hanne, som nå er åtte måneder, bor foreløbig i dobbeltsenga til foreldrene, men planen er at hun skal få overta rommet etterhvert. 

Da vi spør hva Mari føler er hennes beste kjøp, har hun litt lyst til å si at det er flamingoen på veggen. 

“Det er fordi Remi synes den er så dust,” ler hun. Hun lander til slutt på at senga er hennes beste kjøp.

“Den kan gjøres om til juniorseng når den tid kommer,” sier hun. “Jeg elsker ting man kan bruke lenge!”

Mari sine topp tre butikker for å kjøpe interiør-stæsj er:

1. Jollyroom

2. HM home

3. Loppemarkeder (Sjekk ut i ditt nærmiljø)

 

 

Solen skinner liksom litt sterkere enn før.

“Vi har overraskende funnet kreft i begge klumpene i brystet ditt!”
legens stemme er mild, men klar. 

Det var en onsdag i Februar 2016. 
Jeg satt alene på legekontoret, og trodde at jeg bare skulle inn som en formalitet, etter å ha sjekket klumpene jeg fant i brystet mitt 7 uker tidligere.
 

“Forstår du hva jeg sier, Ine?”
 

Jeg hørte Legens stemme klart og tydelig. Men jeg hadde allerede trødd inn på karusellen. En karusell som spant fortere og fortere, og nektet å slutte å snurre før det var lite som minnet om den jeg engang var. 

Den gang var jeg en 30 år gammel dame, kjæreste og mamma. 
Datteren min var 1 år, to måneder, og 20 dager gammel.

Martine-min. 
Min lubne pludrende baby. 

Tankene raste gjennom hodet mitt, og frykten for å dø var til å ta og føle på. Var det sånn det skulle ende? 
Skulle jenta mi vokse opp uten mammaen sin? Hva ville fremtiden bringe for oss? Jeg gikk i beredskapsmodus. Jeg var klar for alt.

13 dager senere lå jeg på operasjonsbordet, hvor legene fjernet et bryst og 7 lymfeknuter fra armhulen. 
Det føltes godt å få bort selve svulstene, men kroppen var plutselig i ubalanse, og jeg kunne ikke lenger løfte opp små lengtende armer som strakk seg etter mammaen sin. 

Min lille fikk barnehageplass samtidig som jeg begynte på cellegift. Hverdagen var brutal og fin på en gang. Martine trivdes i barnehagen, og jeg prøvde å være til stede når jeg ikke var sengeliggende på grunn av smerter, kvalme, eller generelt utmattelse.

Hun visste at jeg lå der oppe i sengen min, men jeg kunne ikke forklare henne hvorfor. Det var tøft for mammahjertet å vite at den sprudlende mammaen hun før kjente, med mengder av energi, var byttet ut med en skallet, blek og kraftløs mamma. 

Jeg kunne våkne av lubne babyhender som strøk på mammas skallede hode. 

I desperasjonen bestemte jeg meg for å gi henne en gave. Jeg måtte skrive ned hva som skjedde med oss. Tenk om jeg skulle dø, og hun ikke fikk vite hva og hvordan det var for meg? Hun måtte få vite at hun var elsket, og planen var, og er at hun skal få historien når hun er stor nok. Jeg delte bloggen min “kjæremartine.blogg.no” med venner og kjente. Det føltes godt å være åpen om alt som foregikk rundt oss. Den er ekte, uredigert, og står som den gjorde den gangen jeg ble syk. I dag er jeg glad jeg gjorde det sånn, for veldig mye av den tiden har forsvunnet fra minnet mitt.

På grunn av den forholdsvis aggressive krefttypen min, som også hadde spredd seg til lymfene i armhulen, ble jeg sjekket opp og ned for videre spredning i kroppen. Ventetiden var den mørkeste perioden i mitt liv, og når beskjeden kom, at jeg tilsynelatende var uten spredning, kunne jeg endelig begynne så smått å se for meg fremtiden igjen. 

Jeg gjennomgikk stråling, og fikk, og får enda en masse forskjellige tilleggsbehandlinger for å holde kreften på avstand. 
Kreften min er hormonsensitiv, så jeg medisineres med antiøstrogen, som gjør at jeg er i en slags overgangsalder, og gjør at  mitt veldig etterlengtede barn nummer to dessverre bare blir en drøm. 

Min kjære Martine er snart en 4 år gammel frisk og glad jente! Hun tar min tidligere sykdom med knusende ro, og vet at mamma har hatt kreft i puppen. Hun leker med brystproteser, og snakker om den tiden hvor vi begge var skallet. 

Man kan si mye om livet, men det blir sjelden som man har tenkt.
Karusellen min går mye senere nå, og jeg kan se konturene av en ny versjon av Ine. 

Solen skinner liksom litt sterkere enn før.

“Alle disse dagene som kom og gikk, jeg er så glad jeg visste at de var livet.” <3 

Min helt egen familie


Jeg føler meg litt som Gollum i Ringenes Herre når jeg tenker på at jeg skal få min egen familie.
Min helt egen familie.

«My own. My love. My own. My precious.»

Det er som en slags stormannsgalskap har tatt over. ENDELIG skal jeg få gjøre ting på MIN
måte, og selvfølgelig skal MIN unge bli mye snillere, mer oppdragen, renere, roligere,
stillere, smartere. MIN unge skal ikke ha noen trassalder.

På sidelinja står samboeren og ser på med en høflig pekefinger i været og prøver å få inn et ord.

Neida (men joda).

Det blir litt sånn. Med ett står du der, og du har bokstavelig talt hele verden for dine føtter.
For nå kan du starte på ny, sånn på ordentlig (ikke sånn på tull som på nyttårsaften). Nå kan
du rette alle feil du mener alle andre gjør, for ikke å snakke om alle feilene som ble gjort da
du ble oppdratt. Nå kan du endelig skape det perfekte mennesket

Neida (men joda).

Selv hadde jeg en komplisert oppvekst og jeg synes det er vanskelig
å ikke skulle sammenligne, å fokusere på tingene jeg skulle ønske var gjort annerledes da
jeg var liten. Det er en del feil jeg har lært av fra min oppvekst som jeg aldri kommer til å
gjøre selv, men jeg tror jeg også bare må innse at jeg kommer til å gjøre en haug andre feil i stedet.

Jeg tar meg selv i å bekymre meg om ting som lekser. Hva om jeg ikke er smart nok til å
hjelpe han med leksene når han blir større, så han dropper ut av skolen i femteklasse og
aldri får seg en jobb og dermed aldri ALDRI flytter hjemmefra? Eller TV-titting, hva om
jeg er så sliten hele tiden at TV-en blir barnevakten og at barnevakten lærer han masse
banneord og å si «schpa kæbe» og hvordan løse konflikter med vold? Hva om jeg ikke klarer
å mate han med næringssrik mat så han får jernmangel og ender opp med å bare like
Grandiosa (ikke en av de gode engang) og ikke engang taco? Hva om jeg blir en utålmodig,
sliten mamma som er irritabel og kortlunta og kaster skoene hans på gata når det regner?
Hva om jeg har så dårlig kondis at jeg ikke orker å leke men ender opp med å ta han med i
hundeparken og kaste ball i stedet?

Så kommer jeg på hvor morsom jeg kan være. At jeg er en person som plutselig kan finne
på å danse på gata om jeg hører en fet discolåt EDRU. Jeg tenker på hvor gøy jeg synes
det er å tegne og være kreativ, selv om jeg bare klarer å tegne strekmenn. Jeg tenker at jeg
er en ganske chill person og da betyr det kanskje at han lille vil bli det også.

Til syvende sist ble jeg faktisk en ganske ålreit person, ass. Og jeg må bare tro at den lille
også vil bli det. Uavhengig av hvilke utfordringer som blir kastet vår vei. Jeg skal ikke være
så blind at jeg tror denne lille familien vi skal lage blir perfekt. Men den blir vår. Min. Min egen.
My own. My precious.

Bokanbefalinger: Malin Adriaensen

Bildebøker:

Alle bøkene om Tambar: for det finnes ikke noe morsommere enn å gå rundt å lete etter trollet Tambar som bor blant menneskene sammen med niesen min.

Atsjo av Neil Gaiman: 3 små historier samlet i bok. Fantastiske illustrasjoner og lite tekst. Kjempe morsom å lese høyt, og det ligger så mye historie blant tegningene.

Snokeboka av Lisa Aisato: Denne boken må man bare lese selv! og kanskje man ikke skal være så raskt til å dømme alle de kjedelige dresskledde menneskene man står i heisen sammen med.

 

Mellomtrinnet:

Lars er LOL: En vakker bok om å ikke ville skille seg ut, så drite seg ut og så måtte gjøre opp for sine feil.

Ishavspirater: Et helt fantastisk eventyr som underholder både store og små.

Hjerte er en knyttneve: Denne boken traff meg midt i hjerterota. Få kjærlighetshistorier for mellomtrinnet er så treffsikre, nydelige og herlige.

Ungdom:

Vega av Elin Viktoria Unstad: En spennende, dystopisk roman som ser for seg at verden vi lever i nesten ikke har overlevd. Det er energimangel, og Vega får en intens kamp for å finne ut hvilken vei som er den riktige å gå. Både for seg selv og for verden.

Killerinstilt av Thomas Enger: Rå og spennende krim som virkelig drar deg inn i historien. Årets vinner av uprisen, vel fortjent!

Mirror mirror av Cara Delevingne: Fordi ingenting er viktigere enn gode venner. Hva skjedde med Naomi, og hvor viktig er det at venner stiller opp for hverandre? En intens og vond historie om forbudt kjærlighet og farlige mennesker.

Bokanbefalinger: Nina Aalstad

Bildebøker :

“Dette er ikke min hatt” av Jon Klassen Mørk er morsom humor for liten og stor!

ABC av Mari Kanstad Johnsen Utrolig fin, ny og fargerik bok om bokstavene.

Masse detaljer å kikke på helt fra to år, og koselig for de voksne også.

Katten min – den dummeste i hele verden av Gilles Bachelet, oversatt av Elisabeth Sætvedt

Festlig bok om en elefant som tror den er en katt. Og en eier som heller ikke skjønner tegninga…

 

Mellomtrinnet

Maretorn av Tone Almhjell Skummelt spennende bok med en parallell verden. Perfekt for alle som er glad i dyr!

Verdens kuleste gjeng av Maja Lunde Dette er serien om verdens kuleste gjeng. Tror de selv, iallfall… Definitivt noe for deg som liker bøker som får deg til å les høyt.

Trusselen fra dypet av Kristian Landmark, Ole Bernt Tollefsen, Kenneth Iversen og Karstein Volle Tegneserieroman med fantastisk plott. 7 barn fra hvert sitt kontinent møtes langt under havoverflaten, og får i oppdrag å redde verden.

Ungdomsbøker

Det ingen ser av Anna Ahlund Oversatt av Kjell Jørgen Holbye

En kollektivroman fra videregående. Befriende med en hen som hovedperson, uten at det problematiseres. Og masse sex!

Skilpadder hele veien ned av John Green, oversatt av Stian Omland Fascinerende bok som jeg kommer til å huske lenge. Beskrivelsen av hovedpersonen med tvangstanker er intens!

Jeg gir deg sola av Jandy Nelson Imponerende oversatt av Hilde Stubhaug Hjerteskjærende, dramatisk og veldig godt skrevet. To tvillinger som forteller fra hver sin side av historien.

I tilegg vil vi anbefale NBU-tipset.

Her inne oppdateres siden stadig for å fortelle om bøker for barn og unge!

Som å ha en vinternatt med 40 minus inni hjertet

Netti ble 19, Lars ble 26, Endre ble 35, Ida ble 13 og pappa ble 54.

Det de har til felles er at de tok sitt eget liv. Hvert år, på verdensdagen for selvmordsforebygging kjenner jeg på en tristhet og tenker på hvorfor det er sånn at noen av oss ender opp med å ta vårt eget liv.

Selv har jeg også forsøkt å ta mitt eget liv og jeg vet det handler om en uutholdelig smerte, og der og da er det ingen valg. Det er bare mørkt og jævlig. Det er som å ha en vinternatt med 40 minus inni hjertet der du ikke har noen seng å sove i eller noe sted å gjemme deg innendørs.  Men syv år etter er jeg pappa til en 9 måneder gammel gutt, har en jobb jeg elsker og er i live selv om det ikke alltid er lett og selv om jeg fortsatt kan ha selvmordstanker innimellom.

I 2016 tok 614 mennesker sitt eget liv i Norge, det var en økning fra året før og det er uholdbart.

Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre med det?

Vi må være medmennesker, vi må tørre å være sårbare og snakke om hvordan vi har det, vi må drite i å legge filter på livene våre hele tiden og vi må være flinke til å spørre hverandre hvordan det går og virkelig lytte. Spør en kollega du vet har hatt det vanskelig hjemme, en studiekamerat som er veldig stille eller en venninne som ikke har noe nettverk. For det er de små anerkjennelsene som er viktige.

 

Og alle vi som har opplevd å miste noen, hatt selvmordstanker eller hatt noen i nærheten av oss som har tatt sitt eget liv må dele med andre at det er jævlig tøft. Selv om det kan bli fryktelig kaldt og mørkt i hjertet og at sorgen til tider kan være uutholdelig, ja så finnes det håp. Etter vinteren kommer faktisk våren, og så kan vi plutselig stå der, under et bjørketre på 17. Mai og se lyset skinne gjennom bladverket før vi retter blikket mot ungene våre som har is i hele ansiktet, som ler og løper mot oss med ketsjupflekker på skjortekragen og et smil om munnen. For det er de små øyeblikkene som gjør livet fint, for så komplisert og så enkelt kan det være.

Og til slutt: Husk at ditt lys skinner for mange, ikke slukk det.

 

Trenger du noen å prate med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123